c

Cum sociis Theme natoque penatibus et magnis dis parturie montes, nascetur ridiculus mus. Curabitur ullamcorper id ultricies nisi.

1-677-124-44227 184 Main Collins Street, West Victoria 8007 Mon - Sat 8.00 - 18.00, Sunday CLOSED
Follow Us

Kunstig søtning

Ufortjent dårlig rykte
Kunstig søtning er noe som har fått mye oppmerksomhet i media de siste årene. Hovedsakelig har det vært overskrifter med et formål om å selge aviser og å få folk til å klikke seg inn på artikler, i stedet for å informere. Ofte er det forskningsstudier som har blitt valgt ut fordi de har et utfall som mediene kan bruke til å selge aviser eller få folk til å lese artikler. Noen av de påståtte bivirkningene er migrene, hjertebank, uklart syn, besvimelse, aggressiv oppførsel og hjernesvulster. Det som ofte er tilfellet ved slike artikler er at forskningen som blir presentert er av lav kvalitet og ikke er det majoriteten av forskningen faktisk viser på det gitte feltet. Derfor er det mange som får et veldig skjevt syn på hva kunstig søtning gjør og ikke gjør med kroppen vår.

I denne artikkelen kommer jeg i hovedsak til å ta for meg aspartam. Det er en form for kunstig søtning som blir brukt i en rekke produkter du får kjøpt i norske dagligvarebutikker, blant annet Pepsi Max, Cola Zero, Solo Super og Fun Light for å nevne noen. Aspartam finnes også i enkelte typer syltetøy, sukkerfritt godteri og i enkelte produkter som yoghurt.

Fordi aspartam er en form for kunstig søtning er det veldig mange som automatisk tenker at det ikke er bra for deg, kun fordi det er kunstig fremstilt. Vi vet jo at selv om noe er kunstig fremstilt trenger det ikke være skadelig. Et eksempel er at alt vi inntar av medisiner som faktisk gjør oss friskere er kunstig fremstilt. Vi unngår ikke å ta medisinene fordi de er kunstig fremstilt, men det handler om hvor mye en kan ta uten å få bivirkninger, og for aspartam er det snakk om relativt store doser. I for store doser vil stort sett alt gi en eller annen bivirkning, til og med vann. Det er med andre ord ikke det at aspartam i seg selv er farlig, men heller for store doser med aspartam som kan være farlig.

E951
Aspartam har E-stoff nr. 951/E951. Folk flest forbinder E-stoffer med noe negativt og vil automatisk tenke at siden det er et E-stoff, så er det ikke bra for deg. Media har også skrevet en del om E-stoffer, heldigvis med et mer nyansert syn de siste årene, men flere sitter fortsatt med en oppfatning av at E-stoffer er kreftfremkallende, for eksempel. Ironisk nok er ikke E-stoffer noe som er farlig, men faktisk en klassifisering av EU på at et tilsetningsstoff er trygt å innta for mennesker. Disse listene med E-stoffer blir overvåket, revidert og eventuelt endret av EU, i lys av vitenskapelig forskning (1). Kvasiforskningen du leser om i tabloidaviser er med andre ord ikke god nok til å bidra til å endre evidensgrunnlaget vi har om aspartam.

Sammensetning
I kroppen blir aspartam brutt ned til tre ulike stoffer: 50% Fenylalanin, 40% asparaginsyre/aspartat og 10% metanol. Dette er stoffer en får i seg daglig gjennom andre vanlige matvarer:

  • Fenylalanin: 100g biff inneholder 16-32 ganger mer enn du får i deg ved en boks Cola Light
  • Asparaginsyre: 1 egg inneholder 34 ganger mer enn du får i deg ved en boks Cola Light
  • Metanol: 1 eple inneholder 6-10 ganger mer enn du får i deg ved en boks Cola Light

 

Akseptabelt daglig inntak – ADI
Akseptabelt daglig inntak (ADI) av aspartam ligger på 40-50mg/kg i følge WHO, FDA og ESFA. Dette har blitt forsket mye på og det er godt dokumentert at å konsumere mengder aspartam under ADI er trygt for helsen. Dette inluderer også kreft (2). Cola light har 125mg aspartam pr boks (333ml), og Cola Zero har 58mg aspartam pr boks (333ml). Fordi Cola Zero er noe som, generelt sett, er mer populært her i Norge enn Cola Light bruker jeg Cola Zero som eksempel i neste avsnitt.

Jeg veier ca 90kg og har et ADI av aspartam på 4500mg hvis jeg bruker 50mg/kg som faktor. 4500mg aspartam tilsvarer 77 bokser Cola Zero daglig, uten å overstige min ADI for aspartam. Det vil si at hvis jeg drikker 77 bokser Cola Zero om dagen vil jeg ikke få noen bivirkninger av aspartam. En annen ting å bemerke seg er at ADI er 1/100 av den minste dosen som ga bivirkninger i en dyremodell. Det vil si at jeg kan drikke langt mer enn 77 bokser Cola Zero om dagen uten at det nødvendigvis trenger å påvirke helsen min.

Mindre kalorier
Aspartam er ca 200 ganger søtere enn sukker, noe som betyr at du trenger 200 ganger mindre aspartam for å få like mye søtning. Brus, saft, og andre matvarer som er søtet med aspartam er derfor et godt alternativ til matvarer søtet med vanlig sukker, fordi aspartam så og si er kalorifritt. En trenger faktisk ikke å bytte ut brusen i helgen, selv når du går ned i vekt og ligger i et kaloriunderskudd.

Så er aspartam trygt?
Enkelte personer reagerer faktisk på aspartam og presenterer med en rekke akutte symptomer når de har inntatt aspartam. Dette har blitt undersøkt i en kontrollert dobbelblindet klinisk studie, hvor de fant ut at alle som reagerte på aspartam også reagerte like mye på placebo, noe som tyder på at det ikke er aspartamen i seg selv som gjør at de får symptomer, men en nocebo effekt. De er med andre ord så uvillige til å få i seg aspartam at hjernen induserer symptomer når de får i seg eller tror de får i seg aspartam (3).

Aspartam er et av de tilsetningstoffene som det er forsket mest på i hele verden, og evidensgrunnlaget er klart. Aspartam er ikke skadelig for mennesker å innta så lenge en ikke overstiger ADI, dette gjelder også for barn og gravide (4).

 

ADD COMMENT